Juraj Miškov

Vous pouvez partager vos connaissances en l’améliorant (comment ?sweater lint; pour plus d’indications, visitez le projet Slovaquie.

Juraj Miškov, né le à Bratislava, est un homme politique slovaque, membre de Liberté et Solidarité (SaS), dont il est vice-président depuis sa fondation phone pouch for running, en 2009.

En 1991, il entre à la faculté de philosophie de l’université Comenius de Bratislava, dont il ressort diplômé en 1994, tout en devenant journaliste. Recruté en 1992 par une agence de communication, il intègre la faculté de gestion de l’université Comenius de Bratislava en 1996. Il fonde, en 2000, sa propre agence, et obtient son diplôme de gestion dès l’année suivante.

Ayant participé à la création de Liberté et Solidarité en 2009, il en devient vice-président. À la suite des élections législatives de 2010, il est nommé ministre de l’Économie et des Travaux publics le 8 juillet, dans le gouvernement de centre droit d’Iveta Radičová. Au 1er novembre, il perd ses compétences sur les travaux publics.

Il est remplacé, le meat tenderizer marinade, par Tomáš Malatinský.

E (språk)

E (forenklet kinesisk: 诶话; tradisjonell kinesisk: 誒話; pinyin: Ē huà) eller wuse/wusehua (forenklet kinesisk: 五色话; tradisjonell kinesisk: 五色話; pinyin: Wŭsè huà stainless water bottle with straw; bokstavelig «farget språk») er et blandingsspråk som er en blanding mellom tai-språk og kinesisk som snakkes primært i det autonome fylket Rongshui i Guangxi i Kina. E inneholder trekk fra både kinesisk og tai-språk, hovedsakelig der kinesiske ord tilpasses grammatikken til tai-språkene. E er et tonespråk med sju toner og inneholder noen sjeldne fonemer: ustemte versjoner av nasale konsonanter og alveolar lateral approksimant is meat tenderizer safe.

Es uvanlige korte navn skrevet med pinyin, som også er dets autonym, består av enkeltbokstaven e. Tegnet, som skrives «» i forenklet kinesisk og «» i tradisjonell kinesisk, uttrykker vanligvis bekreftelse. Språkets brukere referer også til språket som kjang e. wusehua er et annet, nedlatende navn på e.

I 1992 ble e snakket av rundt 30 000 mennesker, men innen 2008 hadde dette tallet sunket til 9 000. De fleste etalende klassifiseres som zhuanger av den kinesiske regjeringen. Etalere bor primært i Guangxi, mer spesifikt i det autonome fylket Rongshui og tilgrensende områder i Luocheng Mulao sweater lint. Etnlogoue klassifiserer e som rang 6b (truet). Andre språk etalere bruker er kantonesisk og guiliu-varianten av sørvestmandarin.

Konsonantene og vokalene i e er for det meste de samme som i foreldrespråkene. Det har imidlertid noen uvanlige konsonanter: de ustemte nasale konsonantene [n̥], [ŋ̥] og [m̥], og den ustemte alveolare laterale approksimanten [l̥]. Alle er ustemte varianter av konsonanter som i de fleste andre språk nesten alltid er stemte. E tillater stavingsbærende konsonanter og diftonger.

I likhet med de fleste andre språk i Sørøst-Asia, inkludert tai-språkene og variantene av kinesisk, er e et tonespråk. Det beskrives at språket har sju toner, der den sjuende varierer allofonisk med lengden på vokalen den tilhører. Med numre fra 1 til 5, der 1 er den laveste og 5 er den høyeste tonen, er konturene til de forskjellige tonene i e som følger.

E klassifiseres vanligvis som et blandingsspråk som blander tai-kadai-språk og sinotibetanske språk, som begge har utbredelse i Kina og Sørøst-Asia. Noen ikke-kinesiske akademikere regner det imidlertid som et tai-kadai-språk med innflytelse fra kinesisk. Uansett hvordan man klassifiserer det er grammatikken lik den i tai-grenen av tai-kadai-språkene. Mer spesifikt regnes grammatikken som en blanding av grammatikken i zhuang, mulam og kam. Språket caolan i Vietnam har mange likhetstrekk med e.

Ordforrådet er imidlertid for det meste kinesisk, basert på guiliu- og tuguai-variantene av pinghua. Av de 2 000 vanligste ordene i e har bare 200 tai-kadai-opphav. E arver også elementer av disse kinesiske variantenes fonologi og hvordan sammensatte ord dannes. Es morfologi er primært analytisk, der konsepter som nektingsord uttrykkes med hjelpeord (pat6, m2), og ingen pronominal samsvarsbøyning.

I pronomenene skiller e mellom første, andre og tredje person, mellom entall og flertall; og, i andre person flertall, mellom inklusiv og eksklusiv «vi». E har ikke noen grammatiske kjønn.